Mindfulness (oppmerksomt nærvær) har røtter i en tusenårig buddhistisk tradisjon. Budda levde på 400-tallet f. Kr. i det nordøstlige India og et av hovedpunktene i hans lære var erkjennelsen av at livet ikke alltid er slik vi ønsker det skulle være. Læren består av flere strategier for å forebygge og løse mange av livets problemer.
Strategiene bygger på oppmerksomhetstrening der du lærer å være oppmerksom og tilstedeværende i din egen pust og med et åpent sinn på en ikke-dømmende, aksepterende og vennlig måte akkurat nå, uansett hvilke tanker, følelser eller kroppsfornemmelser som oppstår.
Hva er mindfulness?
Det er ikke alltid like lett og definere hva mindfulness er. Her et lite knippe fra tre forfattere.
Kabat-Zinn (2011) skriver at mindfulness er å være oppmerksom, med hensikt, i øyeblikket, på en ikke-dømmende måte eller de Vibe (2010), beskriver mindfulness som en tilstand der personen er fullt oppmerksom og tilstedeværende, men «et åpnet sinn og et åpent hjerte», i forhold til det som oppstår i hvert øyeblikk. Nilsonne (2012) skriver at mindfulness er en måte å holde oppmerksomheten på i nået og ta ansvar for at de legger merke til det som er viktig for akkurat nå.
Mindfulness er en enkel, men effektiv form for meditasjon som gjør at du kan få kontroll over uregjerlig tanker og atferd, samt en holdning til det å være vennlig og ikke-dømmende, samt aksepterende i forbindelse med tanker, følelser og kroppsinntrykk som kan oppstå. Folk som gjør øvelser og praktiserer mindfulness er mer fokuserte, selv når de ikke mediterer. Mindfulness er en utmerket teknikk for å redusere stress fordi det tillater deg å stoppe følelsen av å måtte ha kontroll, slutte å hoppe fra én tanke til den neste, samt slutte å gruble over negative tanker. Mange forskere og psykologer mener vi mennesker tenker rundt 60.000 tanker i døgnet, derav nærmere 85% som bekymringstanker. (Trond Haukedal, 2010)
Det skrevet mye om 7 holdningene i minbdfulness. Her har jeg hentet holdningene fra Jon Kabat-Zinn’s (2013), Svein Gran et. al. (2012) og Espen Braathen (2011).
1. Aksepterende vs. avvisende
Å akseptere betyr åpne opp for eller å anerkjenne eller erkjenne. Altså avfinne seg med det som er. I mindfulness er det å være aksepterende å anerkjenne sin egen opplevelse av seg selv, hvem jeg er i dette øyeblikket.
2. Ikke-dømmende vs. dømmende
Vi mennesker har en sterk tendens til å dømme eller å «sette en negativ merkelapp» på våre opplevelser. I mindfulness er en ikke-dømmende holdning å registrere at vi dømmer, ikke å slutte med det.
3. Fordomsfri vs. fordomsfull
Barnet kan stoppe opp og la seg fascinere av en løvetann, altså være åpen og nysgjerrig. Mens vi voksne «vet» at det bare er ugress. I mindfulness trener vi på å «gjen-oppdage» livet med alle sine smaker, lukter, farger og former, og ikke minst være generelt nysgjerrig.
4. Tålmodighet vs. utålmodighet
Svært mange er utålmodige med seg selv, ved å si bl.a.:
«Dette klarer jeg ikke, jeg får det aldri til»
«Dette har jeg ikke tid til»
«Jeg får ikke til å være til stede i øyeblikket»
I mindfulness er tålmodighet å gi rom til opplevelser og hendelser i våre liv, akkurat slik som de er uansett. De er en del av vår virkelighet.
5. Tillit vs. mistroisk
Svært mye av stresset vårt kommer av at vi ikke har tillit til det livet vi lever. Eller det å stole på seg selv, eller sine følelser, sine erfaringer eller egne vurderinger om og i sin kropp (og dens fornemmelser). I mindfulness er det å ha tillit til seg selv, er å bli helt og fullt seg selv. Den tillitsfulle ville ha sagt: «Jeg vet at du gjør ditt beste, derfor velger jeg å stole på deg.»
6. Ikke-strebende vs. strebende
Alt kan gjøres om til streben, bl.a. alle mine ambisjoner, det å akseptere nederlag eller det å ha selvironi. I mindfulness er en ikke-strebende holdning det å møte verden med et smil, lekenhet og en utprøvende tilnærming.
7. Å gi slipp vs. være klamrende
Å akseptere øyeblikket er å slippe taket i alt det som dette øyeblikket ikke er. Å gi slipp betyr å gi opp å bli noe annet enn det du/jeg er i dag. Det betyr å akseptere at alt i virkeligheten er i en stadig raskere endring. Mindfulness er å trene seg på å være en slik person i møte med seg selv, altså slippe taket i forestillingene om hvem du må være, hvem du vil være og heller legge merke til hvem du er akkurat nå.
Totalt sett er mindfulness en fin måte å komme gjennom en travel hverdag, på en rolig og produktiv måte.
Referanser:
Braathen,E. (2011) Å akseptere det som er – om mindfulness og gestaltterapi. Norsk Gestalttidsskrift, nr. 2, høst 2011.
De Vibe,M. (2010). Oppmerksomt nærvær, Tidsskrift for den norske legeforening, nr. 19, 130:1945.
Gran,S. et. al. (2012) Oppmerksomhetstrening, en historisk, psykologisk og praktisk innføring i mindfulness. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS
Haukedal,T. (2010). Hvordan får man til å leve i nuet, nettprat i TV2 God-Morgen-Norge, http://www.tv2.no/a/3157136
Kabat-Zinn,J. (2011) Akkurat nå. Bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Oslo. Arnebergberg forlag.
Kabat-Zinn,J. (2013) Full catastrophe living: how to cope with stress, pain and illness using m indfulness meditation. Rev. And. Updated ed. London, Piatkus.
Nilsonne,Å. (2010) Mindfulness. Treningsredskap for hjernen. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS.