Kategoriarkiv: ARTIKLER

Hypnoterapi

ARTIKLER, Hypnoterapi, ,

Jeg er sertifisert hypnoterapeut innen Ericksonian Hypnotherapy av Doug O`Brien, NLP & Hypnosis Center N.Y.

Ønsker du å gå ned i vekt?
Ønsker du å slutte med tobakk eller snus?
Har du fobier?
Har du vaner eller mønster du gjerne skulle endret på?

Kanskje hypnose kan hjelpe deg!

Hypnose og transetilstander er egentlig noe veldig enkelt og naturlig.
Vi opplever alle såkalt naturlige transer i det daglige.
Det er når vi faller i tanker, blir fraværende, stirrer i veggen eller ut av vinduet uten å foreta
oss noe som helst og uten å ense de andre som er rundt oss . . . . . .

Vinnerkultur i Sandvikens Ungdomskorps

ARTIKLER, Vinnerkultur i Sandvikens Ungdomskorps

Til å hjelpe Sandvikens Ungdomskorps i sine forberedelser til NM i Janitsjar i Trondheim 24. mars 2012, har de engasjert mentor Øivind Gaarder. «Alle skal prøve å bli litt bedre, å ha personlige mål. Gaarder fikk oss til å tro på oss selv, ga oss lov til å tro at man kan noe», sier Brudvik.

Les oppslaget på BT’s nettside eller hele artikkelen i avisutgaven her.

Debriefing etter store hendelser

Debriefing etter store hendelser

Debriefing er en systematisk gruppesamtale som følger en opptrukket mal
(retningslinjer) under ledelse av en person som selv ikke har vært involvert i
den aktuelle hendelsen.
Deltagerne i gruppesamtalen er involverte personer i hendelsen der ivaretakelse
av den enkeltes integritet og verdighet settes som kriterier.

Deltagerne må på forhånd kjenne til prinsippene for god kommunikasjon:
– Være mentalt i beredskap på å delta i kommunikasjonen
– Være i ”aktiv lytting”-modus
– Ta perspektivet til den som snakker ved aktiv lytting
– Ta perspektivet til tilhørerne når man selv snakker

Grunnprinsippene i debriefing:
– Aktiv medvrikning
– Være samarbeidsvillig
– Tenke forbygging

Formålet med debriefing:
– Rekonstruksjon av hendelsen
– Evalueringer
– Normalisering av følelser
– Forebygging

Referanser:
Psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer – Kriser.no
Debriefing hjelper ikke – Senter for kognitiv praksis
Debriefing etter ulykker (bok) – Tidsskriftet for Den norsle legeforening
Grunnkurs debriefing – Universitetet i Oslo

Å risikere

Å risikere, ARTIKLER

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine idéer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
Den personen som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre
seg, føle, vokse elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.
Bare en person som risikerer, er fri.

Hugo Prather (Til norsk ved Eirik J. Irgens)

Avvisning

ARTIKLER, Avvisning

Avvisning er en sterk og vond følelse for mange. Avvisning fra mennesker som står en nær er kanskje den som gir de vanskeligste og mest emosjonelle reaksjonene. Ofte kan avvisningsfølelsen være lagt allerede fra barndommen av og gir for mange en angstfølelse i voksen alder. Avvisning virker grunnleggende ødeleggende for nære relasjoner så som foreldre/barn-relasjoner og søsken-relasjoner. Men også avvisning innen ekteskap, samboerforhold og mellom kjærester, kan gi destruktive tanker. Disse negative reaksjonene som ofte opprettholdes over tid bør fjernes så fremt det er mulig, slik at den som har slike tanker kan gå videre i sitt liv uten å bli hengende i sine tankers’ hengemyr.

Det å ha slike negative tanker er for mange en situasjon som gir både vonde og «gode» tanker. Tanken på å være avvist er i seg selv en negativ tanke som gir følelse av å ikke være verdsatt. Denne følelsen har en tendens til å bli større jo mer negativt en tenker. På den andre siden er tanken på å bli avvist en følelse som kan bli til noe positivt, en slags «bitter – søt» tanke, vond å eie, men allikevel godt å få sympati, føle medmenneskelighet.

Hva kan det skyldes at enkelte «liker» å avvise, er det en maktutfoldelse, ønsker å ha kontroll over en annen person.

Hvordan oppfatter du ordet avvisning og ikke minst handlingen.
Send meg gjerne en melding (bruk «Response linken» øverst til høyre på denne siden).

Kunsten å komme hjem

ARTIKLER, COACHING, The Art Of Coming Home

The Art Of Coming Home . . . .
. . . er det noe kunst da!»  vil kanskje mange si!
Ja, for mange er dette en stor utfordring med elementer av forventninger i seg, spesielt er det for de som lever i et parforhold der den ene (eller begge) ofte er ute og reiser i jobbsammenheng f.eks. pendler til og fra Nordsjøen eller andre steder. Så tenk gjennom selv, hvilke forventninger har du til den som er på reise, men kommer hjem til helgen, eller om det du som reiser hvilke forventninger har du når du kommer hjem!
Hva med de foreldrene som kommer hjem for første gang med en baby fra klinikken . . . . .

Når to eller flere har forventninger og disse ikke er kommunisert til de som trenger å vite det, hvordan kan en da «forlange» at ens egne forventninger skal kunne innfris? Hva ønsker en å oppnå ved å holde sine egne forventinger for seg selv? 
Kommunikasjon er toveis, det gjelder like mye for den som er ute og reiser og som skal komme hjem, som for den som er hjemme og har sine forventinger til hjemkomsten. Åpenhet om hvordan en selv ønsker det, respekt for den andres meninger og aksept for hverandre som et eget tenkende individ, er et godt utgangspunkt for all kommunikasjon. Skal flere enn en selv vite om forventingene må disse snakkes om, gjøres kjent og ikke minst være akseptable for de(n) andre.

Hvorfor skal det å komme hjem være så vanskelig? Kanskje kan ordet «hjem» bety forskjellig for den som er hjemme og for den som kommer hjem, alt fra å være kun et rent fysisk sted (bolig) til et sted som inneholder familie (gode (og mindre gode) relasjoner).

Er det slik at det er forskjellig forventning på ens hjemkomst når det kvinnen som er på reise enn når det er mannen i familen som kommer hjem. Er dette en vanlig oppfatning i samfunnet som dermed verner om «mannen som er «alene» hjemme» og samtidig sier at kvinnens plass er i hjemmet.
Hva er din mening? Bruk «Response linken» øverst på siden.