The Art Of Coming Home . . . .
. . . er det noe kunst da!»  vil kanskje mange si!
Ja, for mange er dette en stor utfordring med elementer av forventninger i seg, spesielt er det for de som lever i et parforhold der den ene (eller begge) ofte er ute og reiser i jobbsammenheng f.eks. pendler til og fra Nordsjøen eller andre steder. Så tenk gjennom selv, hvilke forventninger har du til den som er på reise, men kommer hjem til helgen, eller om det du som reiser hvilke forventninger har du når du kommer hjem!
Hva med de foreldrene som kommer hjem for første gang med en baby fra klinikken . . . . .

Når to eller flere har forventninger og disse ikke er kommunisert til de som trenger å vite det, hvordan kan en da «forlange» at ens egne forventninger skal kunne innfris? Hva ønsker en å oppnå ved å holde sine egne forventinger for seg selv? 
Kommunikasjon er toveis, det gjelder like mye for den som er ute og reiser og som skal komme hjem, som for den som er hjemme og har sine forventinger til hjemkomsten. Åpenhet om hvordan en selv ønsker det, respekt for den andres meninger og aksept for hverandre som et eget tenkende individ, er et godt utgangspunkt for all kommunikasjon. Skal flere enn en selv vite om forventingene må disse snakkes om, gjøres kjent og ikke minst være akseptable for de(n) andre.

Hvorfor skal det å komme hjem være så vanskelig? Kanskje kan ordet «hjem» bety forskjellig for den som er hjemme og for den som kommer hjem, alt fra å være kun et rent fysisk sted (bolig) til et sted som inneholder familie (gode (og mindre gode) relasjoner).

Er det slik at det er forskjellig forventning på ens hjemkomst når det kvinnen som er på reise enn når det er mannen i familen som kommer hjem. Er dette en vanlig oppfatning i samfunnet som dermed verner om «mannen som er «alene» hjemme» og samtidig sier at kvinnens plass er i hjemmet.
Hva er din mening? Bruk «Response linken» øverst på siden.